Barn blir født med en enestående evne til å lære seg språk. Det er ikke viktig hvilken språkkultur de blir født inn i. Det språket de er omgitt av, vil de lære å snakke. Er det ikke utrolig? Spørsmålet er hva kan vi som voksne lære av barns språklæring? Nedenfor får du fem råd du bør følge i din egen språklæring.
1: Lytt til språket
Babyer kan høre alle verdens språklyder når de blir født. De har også muligheten til å gjenskape alle språklydene. Når de skal lære morsmålet sitt, er første skritt å gjenkjenne hvilke språklyder som hører hjemme i morsmålet.
Å lytte virker for oss voksne som en passiv aktivitet, og vi legger sjelden merke til hvor mye informasjon om språk vi tar inn gjennom ørene. Vi har lett for å tenke at vi lytter og lærer ord og uttrykk. Vi legger ikke merke til at vi også lærer hvilke lyder ordene er satt sammen av, rytmen i språket og melodien som binder lydene sammen til ord og setninger.
Når du skal lære norsk, er det lurt å sette seg ned å lytte aktivt til språket. På norskkurs har du sikkert hørt at du bør se på nyhetene eller andre norske tv-programmer for å bli bedre kjent med språket. Men siden lytting er en så viktig ferdighet som vi trenger å trene, kan radio være et enda bedre hjelpemiddel enn tv. Radioen vil ikke distrahere deg med bilder på samme måte som tv-en og det er lettere å fokusere på språklydene.
Men kan det hjelpe meg å høre på radio når jeg ikke forstår hva de snakker om? Ja. Lenge før du forstår språket vil du kunne kjenne det igjen. Om du sitter på en kafé og hører tre personer med ulike morsmål snakke sitt språk, vil du ganske fort høre at de ikke snakker samme språk. Har du hørt språket før, kan du kanskje også gjette hvilket språk du hører siden du kjenner igjen hvordan språklydene settes sammen og hvordan rytmen og melodien beveger seg gjennom setningene.
La meg gi deg et eksempel. Om jeg setter meg på en kafé og hører tre personer som snakker tysk, kinesisk og italiensk vil jeg fort høre at de snakker tre forskjellige språk. Jeg hører at lydene i språket, rytmen og melodien er veldig forskjellig selv om jeg ikke kan noen av språkene.
Tysk høres veldig hardt ut for meg. Lydene er litt brede og det virker som om man bruker musklene i munnen veldig aktivt når man snakker tysk. Språket er veldig rytmisk med tydelige stopp i melodien. I tillegg vil jeg fort legge merke til at tysk har noen lyder som kommer fra bak i halsen som jeg ikke kjenner fra norsk eller engelsk. For meg høres dette litt ut som harke-lyder, det vil si lyder som man lager når man hoster eller skal få noe opp av halsen.
Kinesisk har en helt annen melodi enn tysk. I mine ører hører jeg mange korte lyder som blir satt sammen. I tillegg virker det som om melodien ofte hopper mellom lyse og mørke toner mellom de ulike stavelsene.
Det tredje språket, italiensk, synes jeg går veldig fort. Lydene kommer fort og hardt, tett etter hverandre. Noen lyder er veldig korte, mens andre er litt lengre. Samtidig er melodien veldig annerledes enn norsk. Noen stavelser kommer etter hverandre i samme tone, før det plutselig kommer noen stavelser som hopper opp og ned. Stavelsene kommer også ofte med trykk oftere enn i norsk. Italiensk høres mer kraftfullt ut enn norsk.
Dette er slik mine ører oppfatter de tre språkene, og det er ikke sikkert at du kjenner deg igjen i beskrivelsen min, men du har sikkert din egen beskrivelse. Vi lærer mye om språket av å bare lytte til det. Selv om jeg ikke kan snakke disse tre språkene, kan jeg gjenskape en del av lydene og skape mine egne tullespråk som ligner på tysk, kinesisk og italiensk. De vil iallfall ligne litt for de som ikke forstår og snakker disse språkene. Alt dette som du kan lære om et språk du ikke forstår, kan du bruke bevisst etterhvert som du begynner å forstå ordene også.
Nedenfor ser du en video der den norske komikeren Harald Heide Steen jr. bruker disse språklige kjennetegnene til å snakke tullespråk som høres litt russisk ut.
2: Prøv og feil
En viktig del av språkutvikling er nettopp prosessen der man prøver og feiler. Barn som lærer å snakke gjør mange feil i begynnelsen. Barna lærer de grunnleggende mønstrene og bruker disse i språket. Det tar tid å lære unntakene. Derfor sier ofte små barn at de “gådde” til bestemor istedenfor “gikk”. Vi retter på barnas feil, men vi synes aldri de er dumme som gjør feil. Tvert i mot. Vi vet at de er i en læringsprosess og vi synes de er flinke. De lærer hva de gjør feil og etter hvert blir språket riktig. Å lære av sine feil er en utrolig effektiv måte å lære på.
Når vi lærer språk som voksne har vi mye å lære av barna. Selv hater jeg å snakke et språk jeg føler meg usikker på. Jeg studerte fransk på universitetet, men synes det var fryktelig vanskelig. Jeg følte at jeg ikke forstod nok og at jeg ikke klarte å snakke bra nok. Hver uke gikk jeg til en grammatikkforelesning der jeg visste at læreren stilte spørsmål til alle… på fransk. Jeg var kvalm og svettet i håndflatene hver forelesning. Jeg satt bare og gruet meg til hun skulle spørre meg. Det var tullete og det visste jeg. Jeg gikk jo på forelesningen for å lære fransk. Det hadde vært mye bedre at jeg bare snakket i vei og ikke var redd for å si noe feil. Istedet lærte jeg lite fordi jeg var så redd at jeg ikke klarte å følge med.
Kjenner du deg igjen? Er du av og til redd for å snakke i med folk fordi du er redd for å gjøre feil? Prøv å lær av to-åringen som begynner å snakke. Snakk norsk så mye og ofte du kan. Få språktrening og gjør noen feil. Hva er det verste som kan skje? Le sammen med andre når det du sier plutselig blir komisk. Dette er den mest effektive måten å lære på.
3: Gjenta om og om igjen
En annen ting barn er fantastiske til, er å gjenta ting. De er utrolig flinke til å gjøre det samme om igjen og om igjen uten å miste interessen. Det er en egenskap som kan gå foreldrene litt på nervene når de må høre den samme sangen for tjuetredje gang. Men denne repetisjonen er egentlig en av grunnene til at barn lærer så fort.
Jeg har ofte sett at gleden av repetisjon mangler hos elevene mine. Jeg sender dem hjem med ti ord de skal øve på til neste dag, men når de kommer tilbake på skolen neste dag husker de ikke hvordan de skal stave de samme ti ordene som vi jobbet så mye med dagen i forveien. Hvorfor? Har de ikke øvd hjemme? Joda, de aller fleste vil si at de leste gjennom ordene mange ganger. Kanskje til og med fem eller ti ganger. Det burde jo være nok. Burde det ikke? De husket dem jo rett etterpå. Men nei, å lese over fem eller ti ganger én gang i løpet av kvelden er ikke nok. Du husker kanskje ordene der og da, og du blir fryktelig lei, men du må gjenta til det klør i hjernen om du vil at ordene skal sitte neste dag. Og du kan gjerne øve i flere omganger med pause i mellom slik at du virkelig kan teste om du har lært det eller om ordene bare sitter i korttidsminnet ditt.
Å gjenta om igjen og om igjen er en form for overlæring. Vi bruker dette ofte som barn. Det er gjerne slik vi lærte alfabetet og gangetabellen. Problemet er at når vi blir eldre blir vi mye mer utålmodige. Nå som du skal lære norsk må du finne frem litt av den tålmodigheten du hadde som barn. Les gjerne den samme teksten flere ganger, se den samme videoen på YouTube om igjen og om igjen og pugg gloser til de er automatisert og du kan stave dem uten å tenke deg om. Du kan det når du staver ordet på autopilot.
4: Bad i språket
Barn blir født inn i en språkkultur. De bader i språket fra dag én uansett om morsmålet deres er det offisielle språket i landet eller språket familien snakker hjemme. Når språket omgir deg hele tiden er det mye lettere å lære det. Dette er også årsaken til at det er så mye lettere å lære språket når man bor i landet der språket snakkes.
Men holder det egentlig å bo i Norge for å lære norsk? Hvis interessen for å lære språket er der, kommer du langt bare ved å bosette deg i Norge, men du kan selvfølgelig ikke bare skaffe deg norsk adresse og forvente at det er nok. Du må delta i det norske samfunnet.
Om du kommer fra Thailand, Somalia eller Brasil og bare snakker med andre fra samme land på ditt morsmål, lærer du ikke norsk bare fordi du sitter i ei stue i Oslo. Du må selvfølgelig høre og bruke språket daglig.
Sett deg på en kafé og hør på de som snakker rundt deg. Hør på sidemannen som snakker i telefonen på bussen. Spør om hjelp i matbutikken eller skobutikken. Gå på biblioteket og lån bøker, lydbøker og filmer. Meld deg inn i en forening. Bli besøksvenn. Ta en aktiv rolle i språklæringen og dykk ned i det norske språket.
5: Lek med språket
Det femte rådet handler om hvordan man lærer best. Barn leker ikke for å lære, men de lærer utrolig mye gjennom lek. Læring handler ikke bare om å sette seg ved kjøkkenbordet med norskboka og lese. Gjør læringen morsommere gjennom å være i aktivitet og bruk nysgjerrigheten. Løs et kryssord eller sudoku. Det lar deg bruke andre deler av hjernen og åpner opp tankene.
Når læreren på norskkurs finner frem en barnebok med rim og regler, et brettspill eller ber dere ha løpende diktat, ikke rull med øynene og tenk at dette er barnslig. Ja, læreren din vil kanskje at du skal leke litt. Men hva skader det? Kan du ikke ha det litt gøy som voksen? Du lærer mer gjennom lek og det hjelper deg ofte til å være mer i øyeblikket.
Du aner ikke hvor mange ganger jeg har satt i gang en konkurranse i klasserommet og har sett at elever som sjelden deltar plutselig blir veldig aktive fordi de synes det er gøy å konkurrere. Man er på lag, man har et felles mål og man er kanskje ikke så redd for å gjøre feil mens man leker. Det er ikke konkurransen som er viktig, men leken og prosessen frem mot målet. Det er når du ler sammen med andre og slapper av at du lærer. Da får du andre impulser enn når du sitter rolig med boka. Så gjør som barna og lær mer språk gjennom lek.
Andre blogginnlegg du kanskje er interessert i:
Du kan lese mer om hvordan barn lærer gjennom lek her. Artikkelen er på engelsk.