Hvordan feirer vi Lucia i Norge?
Om du har vært i Norge 13. desember, har du sikkert hørt om Luciafeiring. Det er en feiring som først og fremst feires sammen med barna. Mange innvandrere er skeptiske til feiringer som de ikke kjenner bakgrunnen til, men denne feiringen er i dag først og fremst en feiring av lys. Navnet «Sankta Lucia» gir inntrykk av at feiringen er religiøs, men siden vi ikke har hatt tradisjon i Norge for å feire helgener på mange hundre år, er denne feiringen først og fremst en tradisjon og del av norsk kultur. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle deg mer om bakgrunnen for dagens Luciafeiring.
Hvor kommer skikken fra?
Denne skikken har røtter i både folketro, legender og historiske fakta. Den nordiske feiringen av denne dagen kommer fra flere steder, blant annet den katolske kirkes markering av martyrdøden til Sankta Lucia, og den nordiske tradisjonen lussinatt.
Hvem var Sankta Lucia?
Sankta Lucia kalles også den hellige Lucia. Hun var ifølge historiene en romersk jomfru fra Siracusa, på Sicilia. Historiene forteller at hun i år 303 døde som martyr. Å dø som martyr betyr å dø for sin tro. I dagens kunst og folketradisjon fremstilles Lucia som en helgen med krone av levende lys. Markeringen av hennes død spredte seg fra Italia og helt opp til Norden. I Norden denne markeringen fått navnet lussimesse.
Hva var lussinatt?
Lussinatt, også kalt lussi langnatt, er ifølge nordisk folketradisjon natten mellom 12. og 13. desember. Lussinatt var opprinnelig på samme dag som vintersolverv, den dagen i året som regnes som den lengste og mørkeste i Norden. Denne dagen ble også regnet som årets farligste. Folk trodde at det på denne natten ble åpnet en passasje til underverdenen så de døde kunne vandre fritt. Det kunne derfor være farlig for mennesker å gå ute.
I Skandinavia er lussinatt forbundet med den kvinnelige vetten Lussi. Hun er en demonlignende, overnaturlig skikkelse som skulle komme og kontrollere at alle juleforberedelsene var blitt gjort. Tradisjonelt innebærer disse juleforberedelsene alt fra spinning av garn, til baking og brygging av juleøl. For å beskytte seg fra Lussi, kunne man skjære kors over alle dører og vinduer på gården, og tenne lys.
Hvordan feirer vi Lucia?
Lucia-dagen er 13. desember. På denne dagen baker barn i barnehager og skoler lussekatter, de tar på seg hvite kapper, tenner lys, og synger luciasangen mens de går i tog. Melodien i luciasangen er egentlig er en vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia, og teksten er lånt fra Sverige. Personen som går først i toget er lucia, og bærer en krone med lys. Alle de andre barna går med et. lys i hånda. Guttene i toget kalles stjernegutter, og jentene kalles terner.
Mange barnehager og barneskoler har som tradisjon å besøke sykehjem for å dele ut lussekatter og synge for beboerne. På morgenen eller ettermiddagen er det også ofte et arrangement i barnehager og på barneskoler der foreldre og annen familie kan se på at barna går i luciatog. Ofte serveres det saft og lussekatter.
Hva er lussekatter?
Lussekatter er gule boller med rosiner formet i forskjellige fasonger. De er en viktig del av den norske feiringen. De kommer fra en gammel tradisjon om å markere årets lengste og mørkeste natt, og at det snart er jul. Lussekattene er ofte bakt med safran. Det er dette som gir dem den gule fargen. Lussekatter er tradisjonelt formet som en slags s-form og er et symbol for liv og sol.
Når kom luciafeiringen til Norge?
I Norden ble den moderne luciadagen for første gang markert i 1893 i Stockholm, og feiringen var delvis basert på den katolske tradisjonen, og delvis på den gamle nordiske. Denne nye måten å feire Lucia på ble så populær at den spredte seg til resten av Sverige, Norge og andre deler av Europa, og feires fortsatt den dag i dag. I Norge er det mest vanlig å se denne feiringen i skoler, barnehager, menigheter og arbeidsplasser.
Endring i luciafeiringen
I luciatoget kan det bare være én Lucia, og mange stjernegutter og terner. Det er derfor veldig stort for mange å få lov til å være Lucia, og få lov til å gå først i toget med den fine kronen på hodet. Tradisjonelt var Lucia ei jente med langt lyst hår. Derfor var det ofte bare jenter som liknet på Lucia som ble spurt om å være Lucia i toget. Dette har mange ment var feil siden det er en drøm for mange barn å få lov til å være Lucia. Man skal ikke velge noen basert på utseende. I dag velges ofte Lucia ved loddtrekning. Noen steder trekker de en Lucia blant jentene, mens de andre steder trekker en Lucia blant alle barna. Det betyr at i dag kan Lucia være både gutt og jente.
YouTube
I videoen nedenfor kan du bli med Thomas og Kristine som skal feire Lucia i barnehagen.
