Har du lyst på en kopp kaffe?
Skal vi ta en kopp kaffe sammen? Vil du ha kaffe? Har du lyst på en kaffetår?
Vi nordmenn virker veldig opptatt av kaffe når vi møter venner og kjente. Vi kan stille spørsmålet på mange ulike måter, men du har sikkert blitt spurt om du vil ta en kopp kaffe sammen med noen. Kanskje ville de at dere skulle gå på en kafé, eller de inviterte deg med hjem. Nordmenn er egentlig ikke mer opptatt av kaffe enn andre, men å spørre om noen vil ta en kopp kaffe sammen er en måte å si, la oss bli bedre kjent.
Dette blogginnlegget er en del av en serie blogginnlegg som handler om norsk gjestfrihet. Forrige uke delte jeg et blogginnlegg der jeg fortale litt om norsk gjestfrihet med noen historier fra min barndom. I dette blogginnlegget forteller jeg om norsk gjestfrihet og den beryktede norske kaffekoppen. Har du forstått viktigheten av «kaffekoppen» i norsk kultur? Her er en historie om den norske kaffekoppen.
For et par år siden hadde jeg en elev som var veldig lei seg fordi at hun ikke kjente så mange der hun bodde. La oss kalle eleven Fadumo. Fadumo hadde ei nabodame som var veldig koselig. Fadumo handlet av og til for nabodamen, og hun var alltid veldig takknemlig or det og hyggelig. Allikevel ble de ikke ordentlig kjent. Hun hadde invitert nabodamen på middag, men nabodamen hadde takket høflig nei. «Jeg skal ikke være til bry», hadde hun svart. Nabodamen hadde invitert Fadumo på en kopp kaffe flere ganger, men Fadumo drikker ikke kaffe så hun hadde takket høflig nei.
Det Fadumo ikke hadde forstått var at nabodamen egentlig ikke var så interessert i kaffe som Fadumo trodde. Å invitere på kaffe er en norsk måte å invitere noen til å bli bedre kjent. Du må ikke drikke kaffe. Du kan gjerne svare «Ja, jeg vil gjerne komme en tur, men jeg drikker ikke kaffe. Jeg tar gjerne et glass vann, eller en kopp te om du har.» Da vil du ofte få tilbud om et glass vann, en kopp te eller noe annet personen har å drikke. Jeg kjenner godt til dette problemet. Jeg drikker ikke kaffe. Men det er et så viktig sosialt lim i Norge at jeg som voksen har lært meg å drikke «høflighetskaffe». Dersom jeg er på besøk, og jeg ser at det betyr mye for noen å tilby meg noe, takker jeg ja til en koppe kaffe. Jeg drikker ikke te heller så for meg er det enkleste å bare drikke den kaffekoppen. Jeg forklarer ofte at jeg ikke drikker så mye kaffe, og da slipper jeg unna med den ene koppen.
Du lurer kanskje på hvorfor nabodamen ikke takket ja til en middagsinvitasjon. Jeg vet ikke svaret, men jeg vet at vi nordmenn er litt forsiktige med å invitere noen på middag. Det gjør at vi også er forsiktige med å ta imot middagsinvitasjoner. Om vi kommer på middagsbesøk, ønsker vi å invitere tilbake. Det kan være skummelt. I Norge er det ganske vanlig å invitere barnas venner til middag, men vi inviterer ikke så ofte venner og bekjente. Mange nordmenn føler at å invitere på middag betyr middagsselskap. Det kan fort føles stor og skummelt.
Hvorfor nordmenn synes at en middagsinvitasjon kan være skummel skal vi se nærmere på i neste blogginnlegg.
YouTube- video
Det er ikke lett å kjenne alle kodene i en ny kultur. I denne videoen møter du Joanna. Hun har flyttet inn i en ny leilighet, og håper å bli kjent med naboene.
