Jeg har av og til lurt på hvordan det er å komme som turist eller innvandrer til Norge. Hva slags inntrykk får de som kommer fra et annet land av vårt lille land høyt oppe i nord? Og hvis man kommer til Norge i påskeuka, hvilket inntrykk får man av påsken i Norge? Når jeg går ute på gata og i butikker før påske sitter jeg igjen med et inntrykk av at påsken handler om gulfarge, kyllinger, sjokolade, påskeegg, påskeharer, påskekrim og kanskje en liten skitur på fjellet med appelsin og kvikklunsj i ryggsekken. Selvfølgelig er dette viktige elementer i påsken, men det er vanskelig i dagens Norge å få en forståelse av hvorfor vi feirer høytiden.
Kanskje kan vi si at vi har to parallelle påskefeiringer i Norge. På den ene siden har vi påsken som en kristen høytid, og på den andre siden har vi påsken som et avbrekk fra hverdagen der vi gleder oss over at våren kommer. I dag og i morgen tenkte jeg å blogge litt om nettopp påskefeiring i Norge. Ettersom det i dag er skjærtorsdag, tenkte jeg å begynne med den kristne feiringen av påsken.
Påsken som kristen høytid
Påsken er den viktigste av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristilidelse, død og oppstandelse. Jeg skal nå gi en forenklet forklaring på hva de ulike dagene i påsken kalles og hvorfor disse feires.
Den første dagen i påsken kalles palmesøndag. Den feires til minne om da Jesus kom til Jerusalem og folket hyllet ham med palmegreiner. Uken som følger etter palmesøndag kalles påskeuken, eller den stille uke. Egentlig er det feil å kalle uken som følger opp til påskeaften og 1. påskedag for påskeuken. Påsketiden begynner egentlig ikke før 1. påskedag siden påsketiden er navnet på tiden mellom påskedagen og pinse. Pinse kommer 50 dager etter påskedagen.
Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt (gammel norsk) skira, som betyr ”rense”. Navnet kommer trolig av at i gammel tid ble de som var bannlyst, tatt inn igjen i kirken på denne dagen. Noen mener også at navnet viser til at Jesus vasket føttene til sine disipler på denne dagen. Skjærtorsdag feires til minne om nattverden.
Nattverden er et kristent sakrament (ritual). Under nattverden kneler kristne for Gud og spiser oblater (likner litt på hvite kjeks) og alkoholfri vin. Oblaten står for Jesu legeme (kropp) og den røde vinen står for Jesu blod. Dette spises i takknemlighet for at Jesus døde for menneskenes synder.
Dagen etter skjærtorsdag kalles langfredag og er til minne om Jesu korsfestelse. Jesus ble spikret fast til et kors og døde. Lørdagen kalles påskeaften. Denne dagen har ingen ritualer, men regnes som en rolig dag før påsketiden begynner. Søndagen kalles 1. påskedag. Da Jesu grav skulle besøkes 1. påskedag så man at graven var tom. Jesus hadde stått opp fra de døde. I løpet av de neste 40 dagene viste Jesus seg for menneskene flere ganger. Påskefeiringen avsluttes i Norge med 2. påskedag mandag.
1. påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars til 25. april. . Øst-Europas ortodokse kirker regner annerledes, slik at den ortodokse påsken vanligvis kommer noen uker etter den vestlige.