I Norge er matpakka en viktig del av hverdagen. For de fleste av oss er det helt naturlig at lunsj er brødskiver vi har med oss hjemmefra. Det begynner med at vi får med oss matpakke til lunsj i barnehagen, så fortsetter vi med matpakke til lunsj på skolen, og når vi er voksne tar vi med oss matpakka på jobb og smører matpakke til barna våre som går i barnehage eller på skolen. Matpakke er en tradisjon som går i arv fra en generasjon til neste. Vi fikk matpakke med oss fra våre foreldre og vi sender matpakka med barna våre.
Fra matpakke til matboks
Da jeg gikk på barneskolen var det mest vanlig å ha matpakke med to brødskiver pakket inn i matpapir. Var du heldig fikk du med en skrellet gulrot eller et eple. Jeg husket at jeg var ganske misunnerlig på barna med matpakke i matpapir. Jeg hadde nemlig matboks. Det syntes jeg var teit, selv om det egentlig var bra og det betydde at brødskivene mine sjelden ble most. Problemet var at da var ikke matpakka mi som de andres matpakker.
I dag virker dette problemet helt tullete, men jeg husker hvor ofte jeg spurte pappa om ikke jeg kunne få matpapir rundt maten min. Det fikk jeg ikke før jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Ja, jeg var så heldig at pappa smurte matpakke til meg gjennom hele barneskolen og store deler av ungdomsskolen. I dag virker det som om det er matboksen som er mest populær. Hvorfor forteller jeg om dette? Jo, fordi jeg forstår at matpakka, hvordan den ser ut og hva som er er i den, er viktig for barn.
Lager matpakke forskjeller?
En ny studie fra OsloMet (tidligere høgskolen i Oslo) viser at mange barn er flaue eller skammer seg over matpakka si. Ifølge artikkelen er årsaken at matpakka viser hvor du kommer fra økonomisk og etnisk. Det trekkes blant annet frem at mange kommer fra kulturer der de ikke har samme matpakketradisjon som i Norge, derfor har de med andre typer mat. Det blir også sagt at matpakker kan være dyrt for familier med mange barn. At det er stor forskjell på hva barna har i matpakka blir nevnt som en av grunnene til at det er store forskjeller mellom barn. Noen foreldre kan bruke mye tid og energi på å sette sammen fine matpakker. Jeg forstår veldig godt barnas ønske om å ha mest mulig lik matpakke som de andre, men tror at med noen vanlige tips og triks så trenger ikke matpakka være hverken skummel eller dyr.
Matpakkemamma
Da jeg selv ble mamma, meldte jeg meg inn i Facebook-gruppa matpakkemamma. Plutselig forstod jeg at matpakker ikke nødvendigvis er det samme som de var da jeg gikk på barneskolen. En av diskusjonene i denne gruppa handlet om kjøleelement i matboksen, eller om barna hadde rett på kjøleskap til matboksen.Wow! Jeg husker at jeg satt og måpte. Det finnes foreldre som legger ned mye tid på matpakker, men det er viktig å vite at det er ikke så mange som har tid til det i hverdagen.
En pen matpakke er utrolig hyggelig, men det er ikke det matpakka skal handle om. En matpakke skal inneholde mat som er sunn og metter. Det er ikke så rart om matpakker er forskjellig og viser forskjeller mellom familier. Noen foreldre har god tid og lager kunstneriske matpakker, noen familier spiser lite brødmat. Vi voksne tenker at det ikke er så farlig om barna spiser det samme som alle andre, men det er greit å huske at noen barn er veldig opptatt av å ha lik matpakke som sidekameraten. Det kan faktisk også hende at det er barnet med den finest pynta maten som gruer seg mest til å åpne matboksen fordi den skiller seg ut. Det kan være lurt å ta en liten prat med barna slik at barna kan fortelle hva som er viktig for dem, og det er også greit å vite at mange barn ikke er helt fornøyd med matpakka. Det er ganske vanlig.
Enkle tips til matpakka
Ja, det kan være litt krevende å smøre mange matpakker. Kanskje du har mange barn. Det betyr mange matpakker. Kanskje barnet ditt går i en klasse med mange kunstneriske matpakke-mødre eller fedre. Det er slitsomt og kan legge press på de andre foreldrene. Uansett, her er noen ganske vanlige tips til hvordan “overleve” den norske matpakka.
TID:
- Lag matmakka om kvelden
– Det er veldig vanlig at matpakka lages kvelden i før og legges i kjøleskapet.
- Bruk fryseren
– Lag mat ferdig på forhånd og frys det ned. Maten tiner på vei til skolen og er klar til å spises til lunsj.
INNHOLD:
- Bak brød selv
– Det er billigere å bake brødet selv. Enten kan du lage melblanding fra bunden av, eller du kan kjøpe ferdige melblandinger og legge til vann og gjær. Med ferdige melblandinger kan du bake fire brød for femti kroner. Husk at du kan blande tørrvarene selv og ha de på glass frem til du skal bake. Jeg pleier å gjøre klar fire-fem glass med melblandinger slik at jeg har det klart for et par uker. Har jeg dårlig tid kjøper jeg en ferdigblanding. Selve bakejobben går fort med kjøkkenmaskin, men det tar litt å heve deigen og steke brødene.
- Lompe med pålegg
– Ta en vanlig lompe, fyll den med pålegg, for eksempel ost og kalkunskinke eller servelat, og rull sammen. Enkelt og godt.
- Cherrytomater og druer
– Dette er frukt som fort gir litt farge og smak til matboksen, men som er fort å legge ved.
Til de dagene barna vil ha noe annerledes matboksen.
- Bak pizzasnurrer eller pizzalommer
– Pizzasnurrer og pizzalommer er veldig kjekt å ha i fryseren. Ta de opp av fryseren om morgenen, og de er klare til å spise ved lunsjtider. Mine favoritter er ost og skinke , eller tacosaus, karbonadedeig, mais og ost. Her er en oppskrift fra matprat.no.
- Miniomeletter
– Fordel omelettrøre i små muffinsformer av silikon og stek dem i ovnen. Putt det du liker i omeletten. Jeg liker paprika, rødløk og ost. Miniomelettene kan oppbevares i fryseren eller i kjøleskapet avhengig av hvor lenge i forveien du lager dem. Her er en oppskrift fra matprat.no.
- Lunsjkaker
– Bland til en farse og legg til grønnsaker. Jeg synes mais, erter og gulrøtter er godt i lunsjkakene. Her er en oppskrift du kan prøve 🙂
