Substantiv er navn på personer, ting, egenskaper og handlinger.
Substantiv på norsk kan ha tre kjønn:
Hankjønn: en gutt, en bil, en sofa, en elg, en stol
Hunkjønn: ei jente, ei lampe, ei dør, ei klokke, ei uke
Intetkjønn: et hus, et eple, et glass, et minutt, et vindu
Det er ikke lett å se hvilket kjønn et ord har. Det er derfor viktig å pugge dette. (Pugge betyr at du lærer det ved å øve til du husker det.)
HANKJØNN
De fleste hankjønnssubstantiv bøyes slik.
Hankjønnssubstantiv får en foran seg i ubestemt form entall. I bestemt form entall får hankjønnsord endelsen -en. I ubestemt form flertall får hankjønnsord -er, og i bestemt form flertall får hannkjønnsordene endelsen -ene.
UNNTAK
Det finnes noen unntak. Substantiv som slutter på -er bøyes litt annerledes i flertall.
Substantiv som slutter på -er får bare en ekstra -e i ubestemt form flertall, og endelsen -ne i bestemt form flertall.
Substantiv som ender på -el får sammentrekning i flertall. Det betyr at ordet mister en e i flertall. Dette kalles sammentrekning fordi ordet trekkes sammen og blir kortere.
Noen substantiv skifter vokal i flertall, og må pugges.
Det finnes også noen substantiv som ikke får endelse i ubestemt form flertall.
HUNKJØNN
De fleste substantiv i hunkjønn bøyes slik.
NB!Nesten alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord.
UNNTAK
Noen hunkjønnsubstantiv skifter vokal i flertall.
Noen hunkjønnsord bøyes helt spesielt og må pugges.
INTETKJØNN
Vi deler substantiv i intetkjønn i to grupper:
1)De som har bare én stavelse. Disse får ingen endelse i ubestemt form flertall. Det betyr at denne er lik ubestemt form entall.
2)De som har mer enn to stavelser får endelse i ubestemt form flertall.
Du kan lese mer om hvordan adjektiv og substantiv bøyes i forhold til hverandre her.
