Norsk språk har mange ord som er like, men har forskjellig betydning. Vi forstår ordets betydning utfra hvordan ordet brukes i setninger og tekst. For eksempel handler “så” I setningen “Jeg så på film i går” om noe du har sett, men i setningen “Jeg skal så gulrøtter” handler “så” om å få frø til å bli grønnsaker.
Norsk har også mange ord som likner og hører sammen, men som ikke er helt like. For eksempel har vi ordpar med adjektiv og verb der et adjektiv beskriver en tilstand, mens det tilhørende verbet uttrykker overgangen til denne tilstanden. Disse adjektiv-verb-parene er spesielt nyttige for å forstå hvordan tilstander endres over tid.
Ulike ordpar
Ordpar 1:
- Det er mørkt ute.
Her beskriver vi en tilstand.
- Det mørkner.
Dette beskriver overgangen fra tilstanden “lyst” til tilstanden “mørkt”. Ved å bruke verbet “å mørkne” kan vi si det samme som uttrykket “å bli mørkere”. Vi bruker ofte dette uttrykket rundt skumringstid når sola ikke lenger gir like mye dagslys.
Vi har liknende ordpar for overgangen den andre veien.t
Ordpar 2:
- Det er lyst ute.
Her beskriver vi en tilstand.
- Det lysner.
Dette beskriver overgangen fra “mørkt” til “lyst”. Det blir lysere. Vi bruker gjerne dette uttrykket når det blir lysere før soloppgang.
Ordpar 3:
- Det er stille. ->Her beskriver vi en tilstand.
- Det stilner. -> I denne setningen beskrives overgangen fra mye lyd til at det blir stille.
Ordpar 4:
- Jeg er våken. ->Dette beskriver en tilstand. Det er noe du er.
- Jeg våkner tidlig. -> Dette beskriver en overgang fra tilstanden “sove” til tilstanden “våken”. “Å våkne” er en prosess.
Ordpar 5:
- Det er klart, så jeg kan se langt fra utsiktpunktet. -> “Klart” beskriver en tilstand.
- Det har vært tåkete, men nå klarner det. -> Dette beskriver en overgang til at været blir mer klart. Vi møter også dette i uttrykk som “å klarne tankene”.
Ordpar 6:
- Han er kvikk og rask. -> Dette beskriver en aktiv og frisk person, altså en tilstand.
- Han kvikner snart til. -> Dette beskriver en person som har vært rolig, kanskje syk, og som blir mer kvikk og “normal”. Vi bruker dette ofte når noen har vært syke og viser tegn til å bli friskere.
Ordpar 7:
- Sønnen min er veldig blek. -> Dette beskriver en tilstand der noen ikke ser friske ut.
- Sønnen min bleknet da han nærmet seg den store karusellen. -> Dette beskriver en prosess når noen blir mer bleke.
Uttrykket “å blekne” må ikke blandes med verbet “å bleke”. “Å blekne” er en prosess og beskriver en overgang, men “å bleke” beskriver aktiviteten som fører til at noe mister farge.
Solen har bleket klesvasken.
Vi har nå sett på 7 slike ordpar, men du kan møte mange flere. Felles for disse parene er at ordet som viser overgang ender på -ne. Så langt har vi sett på par som er adjektiv (tilstand) og verb (overgang), men til slutt må vi nevne at vi også har et vanlig par der begge ord er verb. Dette er uttrykk du sikker kjenner godt.
- Å sove (tilstand)
- Å sovne (overgang)
Jeg vet ikke hvorfor dette ordparet skiller seg fra de andre ordparene, men det er så vanlig og mye brukt at det ikke lager store problemer.
Hvorfor skal vi kjenne til disse ordvalgene?
Det å bruke verbene som beskriver overgang fremfor gradbøyde adjektiv, vil ofte gjøre språket mer presist. Disse overgangsverbene er en naturlig del av språk på nivå B1 og høyere. Ofte lærer man disse ordene naturlig gjennom sammenhenger, men det er kjekt å legge merke til at det er et mønster slik at du lettere tar til deg nye ord du hører.
Dette temaet og mange andre kan du lese mer om i Norsksonens medlemsportal.
