Kan jeg være så snill å få låne en kopp sukker?

Bildet er hentet herfra.

Jeg vet ikke. Kan du?

Det har krøpet seg en … hva skal man si …  pronomenfeil inn i det norske språket. Stadig oftere hører man folk be om lov til noe med et utsagn som begynner med “Kan jeg være så snill …”. Hvorfor spør du en annen person om DU kan være snill? Det vet du jo best selv.

Det du egentlig mener å spørre om er “Kan du være så snill å låne meg en kopp sukker?” Det er jo den andre personen som må være snill for at du skal få låne en kopp sukker.

Så hvorfor har vi fått denne feilen i språket. Trolig skyldes feilen en sammenblanding av uttrykkene “kan jeg få lov” og “kan du være så snill”. Dermed ender vi opp med en hybrid (blanding) som er hverken fugl eller fisk. Det har blitt en norsk fuglefisk, eller fiskefugl om du vil.