Norge er et demokrati. Det betyr at vi er med og styrer landet. Vi kan si vår mening gjennom å delta politisk og å stemme i valg. Ytringsfrihet er én av de verdiene vi setter høyest i dette demokratiet. Først de senere årene har jeg hørt en debatt om det er riktig at vi skal la alle få si sin mening i media og få lov til å delta i debatten. Er dette en ny debatt? Er ytringsfriheten bare for dem som har «riktige» meninger? Har ytringsfrihet blitt noe annet i 2025?
Tirsdag 20. mai så jeg på Debatten på Nrk der det politiske partiet «Frihet og rettferdighet» var gjester. De er veldig positive til Russland, og ser annerledes på verdenspolitikken enn de fleste av oss. Mye av det de sa er sjokkerende. Nå diskuterer man om det var riktig å la dem få presentere sitt syn på Nrk.
Om svaret er at vi skal boikotte de som sjokkerer oss, bør ikke jeg skrive dette blogginnlegget. For ved å debattere dette, gir jeg det oppmerksomhet istedenfor en stille boikott. Men jeg tror at boikott sjelden er en god løsning. Vi kan gjerne ignorere et politisk parti vi ikke støtter, men kan vi forskjellsbehandle partier? Ja, hvis partiet bryter internasjonale regler, svarer noen. Men hvis ikke dette partiet hadde fått denne tiden på debatten, hadde ikke jeg visst hvor uenig jeg var, og hvor lite sannsynlig det er at jeg vil stemme på nettopp dette partiet.
Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter slike diskusjoner. Er det farlig for demokratiet å få høre meningene til alle små og store partier? Hvilke partier skal bli hørt? Finnes det generelle kriterier? Vurderes dette fra sak til sak/ fra parti til parti? Hvilket ansvar har media til folkeopplysning? Skal media gi all informasjon eller sile ut det som ikke passer? Bør media presentere alle opplysninger for at vi kan ta egne valg? Er det fare for at vi blir manipulert av personer som ønsker å ødelegge demokratiet? Har jeg blitt manipulert? Hvordan kan jeg vurdere hva som er fakta og hva som er propaganda? Bør jeg overlate det til noen andre?
Jeg ser i kommentarfeltet at noen tolket debatten annerledes enn meg. Er det farlig? Vil den sunne fornuft vinne dersom man får alle opplysningene? Og hvem bestemmer hva som er sunn fornuft?
Fortsatt tror jeg at åpenhet og ytringsfriheten er viktig. Jeg er redd for ekkokammere der vi bare hører stemmene til de som er enige med oss. Da vil det koke i miljøene som ikke blir hørt, og vi kan være uforberedt på at miljøene er trykkokere som kan eksplodere. Det er ikke tvil om at vi blir utsatt for påvirkning. Tåler du og jeg det?
Har du tanker om dette?
