De to siste ukene har vinteren bevist at den ikke har tenkt til å gi slipp riktig enda. Snøen har dalt ned og dekket de små gressflekkene som hadde rukket å titte frem etter noen dager med mildvær. Snø er flott. Det gir assosiasjoner til skiturer, aketurer, snømann, snøballkrig og kakao i solveggen. Men når snøen begynte å smelte for et par uker siden ble jeg klar for å si takk for denne gang. Idet vi gikk inn i mars ville jeg ønske sola og våren velkommen. Men våren lot vente på seg. Da solen kom tilbake og temperaturen igjen steg denne uka var jeg klar til å gripe fatt i solstrålene og nyte det.
Kjære sol, velkommen skal du være!
I en fei, bestemte veslejenta og jeg oss for å ta en trilletur i det fine været. Det ble godt og varmt på turen og det var fint å igjen kunne trille litt på bare veier. Jeg gleder meg virkelig til snøen forsvinner og bladene knoppene springer ut. Snart blir det også mulig å trille litt i skogen.
Ingenting er som en trilletur for å styrke veslejentas sovehjerte. Hun sov så godt i vogna si at jeg hadde ikke hjerte til å gå inn etter den første runden i nabolaget så vi endte med tre lange runder. Jeg koste meg med å høre på en podkast og kjenne solen varme. Jeg pleier å høre på podcasten til Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord, men denne gangen ble det podcasten til Alice Stenlöf og Bianca Ingrosso. Masse babling om Biancas kjærlighetssorg, dyre Chanel-vesker og festing på Stureplan. Passe lett på en vakker solskinnsdag. 🙂
Andre blogginnlegg du kanskje er interessert i: