De tre vanligste utfordringene

Nå som norskprøvene har blitt digitale, har det kommet noen nye utfordringer for deg som skal ta prøven.

I dette blogginnlegget skal jeg se på de tre vanligste utfordringene.

1) Antall stavefeil har økt

Sensorer ved den siste norskprøven bekrefter det mange lærere har mistenkt. Det er flere stavefeil i de digitale besvarelsene. Dette er et stort problem. Det forventes fortsatt at du kan skrive vanlige ord riktig. 
Hva er årsaken til at det har blitt flere skrivefeil? Et mulighet svar er at det er uvant for mange å skrive lengre tekster på tastatur. I dag chatter vi, eller skriver e-post, og kanskje skriver vi en skriftlig søknad eller klage en sjelden gang, men vi skriver ikke lange tekster. Kanskje du protesterer litt med meg nå. Kanskje du skriver lange e-poster hver uke. Skriver du dem på norsk? Om du allerede skriver 250-500 ord i en tekst hver uke, har du kanskje ikke dette problemet. Men skader det å øve? Øv på å skrive lengre tekster med norsk tastatur. Det er viktig at tastaturet er norsk. Har du ikke norsk tastatur hjemme, så løp og kjøp. Hvordan skal du kunne øve nok til prøven om du ikke har riktig verktøy? 
Om du har problemer med å skrive uten å se på tastaturet bør du ta et TOUCH-kurs. Det finnes flere gratiskurs på nettet. Tiden er altfor verdifull når du sitter på norskprøven til at du kan sitte og lete etter bokstavene på tastaturet. OG… du må bruke mer enn to fingre mens du skriver. 

2) Mindre planlegging av teksten

En annen utfordring er at mange nå legger vekk gode vaner fra klasserommet. Du har sikkert blitt fortalt mange ganger at du skal lage disposisjon før du begynner å skrive. Har du lest mine tidligere blogginnlegg om norskprøvene er dette noe jeg har lagt vekt på. Det er lurt å tenke på hva du skal skrive om før du begynner å skrive. Mange hopper nå over dette trinnet. Det er dumt. Du pleier sikkert å se på kartet hvor du skal kjøre eller gå dersom du skal til et nytt sted. På samme måte bør du lage en punktliste eller et tanke kart før du begynner å skrive. Ved å planlegge teksten din kan du konsentrere seg om det du skriver i øyeblikket istedet for å hele tiden tenke på helheten. Det er også større sannsynlighet for at du svarer på oppgaven, og at teksten din blir en ferdig tekst med en god avslutning. Det er mulig å spørre om papir og tenke med papir og blyant før du begynner å skrive. Hvorfor legge vekk gode vaner?

Tid)

Mange går tom for tid på norskprøvene. Dette er ikke noe nytt. Tid har alltid vært en utfordring. Det nye er at mange elever nå ikke har tid til å lese gjennom tekstene sine. Ikke engang de elevene som alltid setter av tid til det i timen. Men du bør sette av 15 minutter til å lese gjennom teksten på slutten av prøven. Årsaken til at jeg sier 15 minutter er at tidskjemaet ditt trolig kommer til å sprekke. Det vil si at det tar lenger tid å skrive teksten enn du tror. Du er kanskje ikke helt ferdig med teksten når det er 15 minutter igjen. Da har du tid til å bruke 5 minutter på skrive en avslutning, og fortsatt har du de 10 minuttene du trenger for å lese gjennom og rette opp feil i teksten. Om jeg tar feil og du er ferdig med å skrive teksten når det er 15 minutter igjen… Flott! Jeg elsker når elever motbeviser meg. Bevis at du er godt forberedt!

Om du har kontroll på disse tre vanlige utfordringene er du på god vei til å bestå det nivået du ønsker å bestå. Det er viktig å vite hva du skal gjøre når du kommer til prøven. Er du godt forberedt, blir ikke norskprøven en like stressende opplevelse. Skulle du da være uheldig og ikke oppnå det nivået du ønsker, vet du at du er litt bedre forberedt til neste forsøk. Nå vet du hva som venter deg. Det er også verdifullt. Det er ikke mye trøst, men kanskje nok til at du klarer å prøve en gang til.

I morgen skal vi se nærmere på de nye oppgavetypene. Jeg håper du følger med på Norsksonen.


Kilde:
Wilhelmsen, H.-L., & Forfod, H. (2014, 08 14). Skriftlig produksjon i andrespråksklasserommet. Oslo. (Vox: Etterutdanning for norskopplæringen)