Når du kommer som turist til Norge, møter du på det norske trollet i alle suvernirbutikkene. Han står utenfor butikken og smiler, kledd i snekkerbukse. Han er stor og dum. Kanskje er han også litt slem. Det er sjelden han gjør noe som er veldig slemt, men han truer mange. Det norske trollet er rett og slett en skikkelig bølle som går rundt i skogen og skremmer folk.
Trollet kjenner vi fra de norske folkeeventyrene. Det er den store og dumme slemmingen som gjør at eventyrhelten får lov til å være helt, og vinne premien på slutten av eventyret. I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på fenomenet folkeeventyr.
Norske folkeeventyr er en del av den norske folkediktningen og bygger på folketradisjonen.
Folketradisjonen er de felles tradisjonene til menneskene som bor i et land. Tradisjoner er et ord som vi ofte bruker. Vi snakker for eksempel om juletradisjoner, familietradisjoner og mattradisjoner. Ordet tradisjon kommer fra å tradere, som betyr å overlevere. Og det er jo nettopp det en tradisjon er. Tradisjoner er ting vi overleverer fra en generasjon til neste. For eksempel er det en norsk juletradisjon å pynte juletreet. Vi gjør det fordi foreldrene våre gjorde det, og barna vår vil gjøre det fordi vi gjorde det. På samme måte blir folketradisjoner overført fra en generasjon til neste. Og det er derfor vi har folkeeventyr den dag i dag.
Norske folkeeventyr er eventyr som har levd på folkemunne. De har blitt overlevert fra en generasjon til den neste, og så videre. De ble ikke skrevet ned før på midten av 1800-tallet. Allikevel er folkeeventyrene veldig gamle, og vi vet derfor ikke hvem som har skrevet dem. Vi sier at de har ukjent forfatter. Vi tror allikevel at de ble laget i middelalderen eller litt senere. Men hvorfor er vi så opptatt av folkeeventyrene også i dag?
Det hele begynte med at Norge fikk egen grunnlov i 1814. I forbindelse med dette begynte mange å lete etter en norsk identitet. Det vil si at det ble viktig for mange nordmenn å finne ut hva som var typisk norsk. Ja, hva skilte oss fra andre europeere? Samtidig var man i Europa veldig opptatt av nasjonalromantikk. Det som var flott med nasjonen skulle trekkes frem. Dette passet veldig godt inn i Norges jakt på det typisk norske, og nasjonalromantikken ble en viktig epoke i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I den forbindelse begynte to menn som het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å reise rundt i Norge og samle inn eventyr. De møtte på mange ulike versjoner av eventyrene og samlet disse i eventyrsamlinger. Det første heftet med eventyrsamlinger kom ut i 1841, mens en full samling var ferdig i 1852.
Selv om Asbjørnsen og Moe møtte mange ulike versjoner av folkeeventyrene som de samlet inn, og måtte velge hvilken som skulle skrives ned, er det noen trekk ved folkeeventyrene som er felles, ikke bare for de norske, men for eventyr i hele verden. Disse kaller vi eventyrlovene.
Eventyrlovene:
- Lov 1: Eventyr starter med “Det var en gang …”
- Lov 2: Kun viktige handlinger som påvirker historien er med i eventyret.
- Lov 3: Eventyrene har vanligvis bare én helt.
- Lov 4: Stort sett møtes kun to personer om gangen. Om flere personer møtes er det kun to som snakker.
- Lov 5: To personer kan opptre som om de er den samme. For eksempel pleier Askeladdens to brødre, Per og Pål, å oppføre seg som en person.
- Lov 6: Det er ofte store kontraster mellom personer i eventyret. For eksempel er Askeladden smart og trollet dumt, Askeladden er fattig og trollet er rikt og så videre.
- Lov 7: I eventyrene er tallet tre veldig viktig. Mange ting gjentas tre ganger, f.eks. får helten ofte 3 oppgaver.
- Lov 8: Den siste hendelsen er alltid den viktigste. For eksempel er den yngste broren, Askeladden, den siste og den viktigste. Per og Pål prøver å vinne før han, men er ikke like viktige.
- Lov 9: Eventyrene slutter aldri brått. Vi får vite hvordan det går med helten, og vi får ofte vite at det går bra med hovedpersonene.
Les eventyret om Askeladden som kappåt med trollet hos runeberg.org og se om du kan finne igjen eventyrlovene i eventyret.