I dag skal jeg blogge litt om refleksive verb. I påsken har jeg ofte brukt refleksive verb når jeg har fortalt om hvordan jeg koser meg med påskegodt og gleder meg til påskekrim på TV. Refleksive verb finner du i en del faste uttrykk.
Eksempel:
Jeg koser meg i påsken.
Jeg kjeder meg på bussen.
Du gleder deg til å treffe familien
Han gruer seg til å gå til tannlegen.
Hun må skynde seg å bli ferdig med middagen.
Vi må oppføre oss pent når vi spiser på restaurant.
Håper dere morer dere på fjellet.
Barna, de klarer seg alene hjemme en fredagskveld.
Nå må du konsentrere deg om blogginnlegget.
Som du kan se av eksemplene ovenfor består refleksive verb av et verb og et refleksivt pronomen. Det refleksive pronomenet forandrer seg etter hvem det peker tilbake på, dvs. hvem som er subjektet i setningen.
| Jeg koser meg
|
| Du koser deg
|
| Han koser seg
|
| Hun koser seg
|
| Det koser seg
|
| Vi koser oss
|
| Dere koser dere
|
| De koser seg
|
Når vi skal uttrykke refleksive verb i infinitiv, tar verbet det refleksive 3.persons pronomenet seg.
Å kose seg med noe
Å grue seg til noe
Å glede seg til noe
Så nå får du kose deg med de siste påskedagene.
