Vi liker å tro at dugnad er noe typisk norsk. Vi liker tanken om den norske dugnaden så godt at dugnad ble kåret til årets norske ord i 2004. Det er et ord vi liker å bruke som vekker følelsen av samhold og fellesskap. Men liker vi i 2019 dugnaden, eller tanken på en dugnad?
Hva betyr dugnad?
En dugnad er arbeid man gjør gratis og frivillig som er positivt for nærmiljøet. Vanligvis betyr dugnad at man går flere sammen og jobber noen timer med noe som trenger å gjøres slik at det blir hyggeligere for mange. Det er blant annet vanlig at man har dugnad i borettslaget man bor i, i barnehagen til barna, i idrettslaget eller andre steder der man kan spare penger ved at de som bruker det gjør litt arbeid selv.
Typiske oppgaver for dugnad er å feie grus etter vinteren, male utvendig eller innvendig, pusse vinduer eller reparere noe som har gått i stykker. Det er også vanlig at man stiller opp når barna er med på fritidsaktiviteter. Ofte spør skolekorpset eller idrettslaget foreldre om å selge kaffe , vafler og kaker, eller jobbe på et loppemarked slik at skolekorpset eller idrettslaget kan tjene litt penger.
I tillegg er det viktig at dugnad skal være sosialt. Det skal være hyggelig og man skal ha mulighet til å bli bedre kjent med andre. Det skal være mulig å snakke litt mens man jobber. Det er vanlig at man på en dugnad får servert kaffe, saft og vafler.
Norrøne røtter
Ordet dugnad kommer opprinnelig fra norrønt, det språket vi snakket i Norge i vikingtiden for mer enn tusen år siden. På norrønt betyr ordet dugnaðr å hjelpe eller kraft. Ordet dugnad er knyttet til verbet å duge som betyr å være til nytte.
Selv om ordet dugnad har eksistert i språket vårt fikk det nok ikke den betydningen det har i dag før for 300-400 år siden. Ifølge Store Norske Leksikon går dugnaden der man går sammen og arbeider for et felles mål tilbake til 1600-tallet. Dugnad var veldig vanlig på 1800-tallet. Da samlet man mange mennesker når det var store oppgaver som skulle gjøres, og etterpå spiste man middag og hadde en fest.
Lever dugnadsånden i 2019?
Jeg har veldig lyst til å svare ja. Jeg håper at dugnadsånden, altså lysten til å være med på dugnad, fortsatt lever. Jeg er stort sett med på en dugnad hvert år. Jeg prøver å sette av tid til det, men jeg rekker ikke å være med på alle. I løpet av året er jeg invitert til 4-5 dugnader, men jeg rekker bare én eller to og så har jeg litt dårlig samvittighet for de jeg ikke rekker. Det er nok ganske typisk for mange i dag. Mange føler at tiden ikke strekker til. Kanskje er det også derfor dugnaden har forandret seg de siste årene.
Har du fått besøk av barn og ungdommer som selger doruller og kaker på døra? Eller kanskje får du mange spørsmål fra foreldrene i sosiale medier? De siste fem-ti årene har det blitt vanlig at mange velger å selge ting som et eksempel på dugnadsarbeid. Jeg er ikke så veldig glad i denne nye typen dugnad. Jeg har ikke lyst til å fylle opp kjelleren med doruller og heller ikke kjøpe kaker jeg kaster. Men jeg har lyst til å støtte nærmiljøet.
Ja, jeg har ikke alltid til å stille opp på alle dugnadene. Allikevel er jeg så glad i dugnaden som en måte å bygge et fellesskap på at jeg blir litt bedre hvert år til å sette av kvelden for å gjøre noe for nærmiljøet. Jeg har sittet mange timer på rumpa i et bed og luket vekk ugress på dugnad, og jeg håper jeg kan luke mye mer ugress. Dugnad er koselig, og det er en tradisjon jeg håper vi klarer å ta vare på.
Andre blogginnlegg du kanskje er interessert i: